Spennende leting i arkivene

At denne boken har fått så mye publisitet er litt interessant i seg selv, for dette er ikke den vanlige samlingen av kunstfotografi på pent papir. Boken inneholder et utdrag fra de 80 millioner bildene som finnes i arkiver og samlinger i Norge, plukket ut av Jonas Ekeberg, kunstner og direktør for Preus museum, og Harald Østgaard Lund, bildearkivar ved Nasjonalbiblioteket.

Resultatet er en samling av bilder vi ofte ikke ser, presentert i en sammenheng de sannsynligvis ikke var tiltenkt. Det er bilder som skulle brukes, ikke i gallerier men ofte for å dokumentere mennesker, ting og natur. Bildene er delt inn i typer, og med ett unntak vises det serier, noe som gjør det lett å se sammenhengene og likhetene mellom dem. Du kan for eksempel se en serie bilder av menn som skal løslates fra fengsel, der enkelte tydeligvis ikke ønsker å være gjenkjennelig på bildet, og en serie som skal vise samenes klesdrakter avslører etter hvert at de er tatt med falsk bakgrunn. Man kan se likheter mellom måten man tok bilder av forbrytere, rett på og fra siden, og antropologenes dokumentasjon av mennesketyper. Med seriene følger også en tekst med bakgrunnen for bildene og bruken av dem.

En serie som fascinerer meg er Dr. Lyder Borthens bilder av Leprapasienter. I utgangspunktet skulle de være dokumentasjon av skadene på øynene, men gjennom vinduer i brunt papir møter man navngitte personer som ser tilbake fra ødelagte ansikter og slørede øyne. De oppfattes som vel så mye en sterk serie portretter, nært, med tydelig kontakt med pasienten, og i teksten som følger serien antydes det at det kanskje var meningen for bildene sørget for en spesiell bevilgning til leprapasienter med øyekomplikasjoner.

Andre bilder ses på på andre måter, om hvordan og hva de valgte å dokumentere. Hvorfor tok de bilder av Louis Armstrong med hardingfele og ski? Hvilken maktbruk lå bak jødenes ID-kort? ID-kortene og forbryter-bildene ble brukt av staten mot individet som ble avbildet og ble brukt som maktmiddel, mens bildene av Louise Armstrong strengt like mye sier noe om vår holdning til mørkhudede, hvordan han ble sett på som en kuriositet og dette vises ved at de satte ham inn i norske klisjeer.

At bildene i boken, og sammensetningen av dem, kan studeres på flere måter er for meg et gode, og dette underbygges av tekstene til seriene og essayene i begynnelsen av boken. Du kan bla gjennom, studere en serie, og om du leser et av essayene kan du gå tilbake og se de samme bildene på en ny måte. Sånn sett er boken et vellykket prosjekt, og noe jeg ikke er halvferdig med å fordøye ennå. Den fungerer i flere lag. Som utdrag fra arkivene, filtrert gjennom blikket til forfatterne, som eksempler på bruk av fotografi og forskjellene i hvordan vi ser på dem i dag, som illustrasjon av hvordan fotografens blikk, og den fotografertes svar på det, påvirker bruken og hvordan vi ser på bildene idag.

De som etter all omtalen venter seg et praktverk med flotte bilder får nok ikke det de tror, for dette er ikke en bok man anbefaler til en som er på jakt etter bilder man kan nyte og inspireres av. Derimot tror jeg enhver som er interessert i hva fotografier kan uttrykke og hvordan fotografi har blitt brukt og kan brukes vil ha glede av å dykke ned i boken.